I gr var jeg p et cross country-stevne og jeg har aldri flt meg s vellykket og mislykket p samme tid. Var s utslitt at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjre av meg. Godt vre ferdig da. Vi sprang bare 2 miles som tilsvarer ca. 3,2 kilometer. Dette hres jo veldig kort og greit ut men jeg trodde jeg skulle svime av og lande p trynet i gjrma. For ja, vi sprang ikke p bane. Vi sprang i solide 34 grader, steiksol, i dypt gress, vann, gjrme og sand. Uforventet og helt forferdelig, men snn er det. Dette hadde mye gjre med at jeg lpte 3,2 ''sm'' kilometer p nesten 18 minutter. P try-outs sprang jeg 1,5 miles (2,4 km) p 10,5 minutter, s jeg skjnte ikke hvordan det var overhodet mulig bruke 7 ekstra minutter p 800 meter. Fikk hakeslipp nr jeg fikk vite tiden, men jeg gjorde det ikke s aller verst alts! Vet ikke hvilken plass jeg kom p av alle de ca.105 jentene, men jeg kom i ml en plass i midten. Hverken dritbra eller drlig med andre ord. Fornyd med det alts. Har litt jobbe med, men var dritstolt av at jeg i det hele tatt kom meg over mlstreken.

Avsluttet stevnet p beste mte ogs. Nr jeg pustet og peset ved mllinja etter jeg trodde jeg skulle smelte bort, la jeg nemlig ikke merke til at jeg sto med beina plantet i en maurtue. <3<3<3NATUR<3<3<3


Siden jeg ikke eier noen form for selvrespekt velger jeg dele disse uberfreshe selvportrettene.


Her tar jeg livet med ro bak den rde klatten i midten.

Adios


  0 kommentarer p "CROSS COUNTRY MEET"



Legg igjen en kommentar:

Navn:
Husk meg?
E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:




hits