Så ble det 2015 i USA til slutt også. 7 timer etter Norge, vel og merke. Tidsforskjeller byr som regel bare på utfordringer og jævelskap, og denne gang var selvfølgelig intet unntak. Nyttårsaften og fyrverkeri ble liksom ikke like kult etter jeg hadde sett 700 raketter på snapchat mens jeg satt i bilen på vei til Alabama kl. 3 på formiddagen med solteiken i trynet. 

Nyttårsaften startet dessverre ikke så veldig bra for meg. Eller, morgenen var helt ok, hadde egentlig glemt at dette veldig omtalte årsskiftet eksisterte. Hanne lå på sofaen og spilte tetris, Jonathan så på fotball, jeg lå halvdød i lenestolen i stuen (som forresten er den beste tingen på jordens overflate) og resten av familiekalaset hoiet på kjøkkenet. Ingenting var utenfor normalen, så det der årskiftet var gått i glemmeboken for lenge siden. På formiddagen hev vi oss i bilen og begynte på kjøreturen til Alabama, hvor nyttårsfeiringen skulle ta sted. Vet ikke helt hvorfor eller hva som skjedde, men her gikk humøret plutselig på en kraftig smell. Jeg mistenker en fin blanding av god gammeldags hjemlengsel og fortvilelse for amerikanerners avslappende forhold til nyttår (og alle de andre høytidene, egentlig). Jeg elsker å pynte meg, fine familiemiddager og alle de flotte tradisjonene som hører med julen og nyttårsaften for meg i Norge. Jeg ble altså litt småtrist når jeg innså at jeg skulle feire nyttårsaften med joggesko, jeans med sjokoladeflekker på rumpa og uvasket hår som jeg druknet med tørrsjampo. Det ble et par stille tårer på snapchat og på Facebook Messenger i baksetet, men jeg var ikke klar for en skikkelig hardcore grine-session helt enda. Den herligheten valgte jeg å spare til litt senere. Vi kom frem til min vertstantes hus etter drøye 2 timer, og jeg var rask med å finne meg et ledig rom og logge på Skype for å gratulere familien min et godt nytt år. Familien var like søt som alltid, men ekstra fin i kjoler, dress og nyttårsstas. Da ble det ble rett og slett litt for mye av alt på en gang, så det ble det full ugly cry fra meg midt i nyttårsfeiringen i Norge (Mamma og pappa, om dere ikke vet hva 'ugly cry' er - søk på Kim Kardashian crying). Spesiell nyttårsgave fra meg til dere. Etter den superkoselige skypesamtalen med familien spiste jeg årets nyttårsmåltid. Pizza. Klager egentlig ikke over pizza. Kanskje litt, bare.

En av de få tingene jeg faktisk hadde gledet meg til var rakettoppskytning i down town Fairhope. Det var egentlig mange mennesker der, mer enn jeg trodde det skulle være. De hadde til og med en lyskule som ble senket når klokken bikket midnatt. Dere som drømmer om å stikke til NYC for å oppleve lyskula som senkes på Times Square kan altså vurdere down town Fairhope i Alabama som erstatning. I tillegg til fyrverkeri og lyskule var det noen som hadde drasset med seg en såkalt flygende lanterne. I det lykten var tent og klar for å begynne på sin lange himmelreise ble det ropt ''Denne er for 2015!''. Dette hadde nok vært veldig kult og fint om lykten ikke hadde funnet veien til strømledningen etter ca 5 sekunder i luften. 2015 blir med andre ord et forferdelig år i følge lanternen.









hits