Her er 2 minutter og 11 sekunder som viser deler av oppholdet mitt her i Mississippi. Håper det smaker.




 November og desember har flydd fordi og bydd på en rekke spennende begivenheter. Jeg har blandt annet fått oppleve min første thanksgiving. Etter en ukes thanksgivingmorro har jeg konkludert 1 ting; Folkens, vi har blitt snytt for en heidundrende høytid. Thanksgiving besto av umenneskelige mengder med mat, en hel haug med slektninger, fotball i hagen til bestemor, Hanneialabama og Black Friday shopping (som forresten er veldig morsomt og burde bli sett på som en ekstremsport). 

Jeg har også fått sjangsen til å delta på Fall Retreat a.k.a kirkecamp. Om man bor i sørstatene hos en religiøs familie kommer kirkebesøk minst 2-3 ganger i uken gjerne på kjøpet. Dette er nødvendigvis ikke en dårlig ting, men la oss bare si at jeg ikke sir meg enig i det som blir sagt. Har ikke noe i mot at folk tror på forskjellige religioner og jeg mener ikke at alle skal mene det samme som meg. Absolutt ikke. Dessverre har det seg slik at jeg føler at mange av de sterkt religiøse menneskene her, som utgjør en stor del av befolkningen, ikke har samme tenkemåte og respekterer ikke at alle mennesker her i verden ikke tror på det samme som dem. Jeg respekterer at du tror på Gud, da forventer jeg at min og alle andre som ikke er kristne's mening også skal bli respektert. Jeg friker mildt sagt ut når folk bokstavelig talt ler av evolusjonsteorien og disser homofile. Denne gang hadde kirken overgått alle forventninger og arrangert en hel helg med bønn og bibelmorro. Jeg betalte altså 100 dollar for å delta i outsider olympics hvor jeg vant en overlegen seier. Jeg føler meg allerede litt utenfor i kirken grunnet at jeg er fra et annet land, kjenner nesten ingen og ikke er kristen, så krikecamp ble litt for mye for meg. Jeg fikk skypet en snartur med Frida tross til dårlig internett og la oss bare si at hun var på hjemmefest mens jeg nettopp var ferdig med en times bibellære. I løpet av helgen var jeg også så heldig at jeg fikk æren av å oppleve det mest ukomfortable øyeblikket av hele mitt liv. Vi satt 10 jenter i en ring og alle skulle be for vedkommende som satt til høyre for dem. Det første som slo meg var at jeg ikke kunne navnet på jenta ved siden av meg og jeg deltok aldri på ''hvordan be for noen''-kurset. Jeg måtte altså spørre jenta hva hun het og deretter be for henne. Om man fikk karakterer på bønner hadde jeg fått stryk pga. mangel på vurderingsgrunnlag og meget svak fremførelse. Stakkars jente, ass. Om hun havner i helvette er det garantert min feil. På campen ble vi fortalt om fenomenet ''camp high/spirituell high'' som er beskrevet som en tilstand campdeltakere ofte inntar når de konsentrerer seg om gud og religion 24 timer om dagen i 3 dager. Kirkecampen kan dermed beskrives med 3 ord. Kirke på drugs. Jeg fikk altså ikke all verden av lærdom fra kirkecampen men jeg fikk i alle fall drukket sykt mye kakao. 

Nå er det den 21 desember som vil si at jeg har opplevd min første adventstid utenfor Norges landegrenser. Mamma og mammas små hjelpere, Odin og pappa, slo på stortromma og sendte adventskalender i posten, noe som var inn i granskauen koselig. Jeg har mottatt en rekke superkule gaver, blandt annet 4 tuber kaviar, brunost, masse norsk godis, julepynt og nok te til å fylle et badekar. SHOUTSOUT TIL MIN KULE FAMILIE I NORGE!! Desember har vært veldig fin og jeg er faktisk veldig gira på å feire jul her uten å savne snøen og de norske juletradisonene som jeg holder veldig kjært for mye. Jeg møtte med en annen utvekslingsstudent fra Taiwan og hun sa noe som jeg ikke kunne vært mere enig i. Jeg savner de som er hjemme, men jeg har ikke hjemlengsel. Uansett, jeg er takknemlig for det jeg har fått opplevd den siste tiden selv om jeg er takknemlig for at jeg aldri trenger å gjenoppleve deler av det noensinne igjen. 

Her er meg som poserer fornøyd etter alt for mye mat. Tips: gjem foodbabyen med boblejakken. 

Her er resultatet av å ha et vanskelig navn under black friday shopping:

Før kirkecamp var det duket for fotballkamp men det gikk ikke som planlagt. Strømbrudd + ekstremvær = 3 timer på stadioen uten fotballkamp.



Jonathan og jeg fant oss en rockering i en butikk og da var det ikke noe annet å gjøre enn å rocke i vei. Security kom og jeg trodde morroa var over. Han valgte å rocke med oss. La oss bare si at jeg har funnet min sjelevenn.





 




hits