Som sagt i et tidligere innlegg har de 2 siste ukene vært fabelaktive. Det skumle er jo at tiden går enda fortere når man stadig er underholdt. På torsdag i forrige uke dro vi til en elv rett ved hytta til Brett. Vi spilte frisbee til Shane fikk den rett i fleisen og begynte å blø (mitt verk, selvfølgelig), badet til vi var på nippet til å utvikle gjeller og solte oss til vi var svidd hele gjengen. Etterpå spiste vi frozen yogurt og dro på kino. På fredag, dagen etterpå, dro vi på kino NOK EN GANG. Vi så The Avengers, noe som ble mer underholdende fordi 3 av guttene er blodfans. Etter kinoen spiste vi mexican food og is, NOK EN GANG. Storkoser meg med andre ord.









For noen uker siden dro jeg til Red Bluff Park, som er hyppig omtalt som Mississippi's Grand Canyon. Det var knallfint vær, en fin gruppe og området i seg selv er jo bare helt fantastisk. Kudos til Mississippi for den her, altså. 









Herregud som tiden flyr! Det var nettopp 100 dager til familien kommer over og nå er det faktisk under 1 måned. Klarer så vidt å telle til 3 før 60 dager har passert rett foran fleisen på meg. Den siste tiden har vært utrolig innholdsrik og bydd på mange fine minner jeg kan hive med meg i kofferten. Jeg var på prom (noe som var ekstremt suksessfullt), haugevis med baseball kamper, friidrettsstevner, kino, spiste nok is til å kjøle ned hele bibelbeltet, fjelltur, festival, graduation fester og mye kos i finværet. Har til og med blitt brun, hurra!!





Dette er fra en av baseballkampene hvor elevene kledde seg ut som ''white trash'' aka rednecks. Det morsomste var jo at mange ikke hadde prøvd å kle seg ut men skled rett inn i mengden uansett.









Kastet frisbeen hans over gjerdet. Stakkars gutt. 

Ble omdøpt for 7 gang.



 




I dag er det bare 50 usle dager igjen av galskapen. Tenk det. Rettere sagt er det 50 dager til galskapen fra Norge som jeg holder så vanvittig kjært kommer og henter meg. Minus og minus er jo pluss. Om det er noe jeg kjenner på nå så er det at jeg er megaklar til å se dem igjen. Se fjes som kjenner meg tvers gjennom og som vet nøyaktig hva jeg snakker om når jeg mimrer tilbake til den ene sommerdagen i 2009. Nesten i alle fall. Jeg er klar til å møte hjemme. Jeg er klar til å møte mine fantastiske venner som jeg tenker på hver eneste dag. Dessverre er det mange mennesker her jeg skulle ønske jeg hadde mer enn 50 dager med. Det er litt trist, men slik er det. At det er så få dager igjen av oppholdet mitt gjør det veldig enkelt å nyte dagene. Det som er vanskelig blir ikke så vanskelig lengre fordi jeg vet det er over om et øyeblikk uansett. 

Jeg er ekstremt heldig som i det hele tatt har fått sjangsen til å gjøre dette og jeg er stolt over at jeg har klart meg så bra som jeg har. 














Hæla i taket og tenna i tapeten for nå er det spring break, JIPPI. Eller, jeg har forsåvidt hatt spring break i 6 dager nå. I går kom jeg hjem etter 4 fine dager i Florida. Vi oppholdte oss i Destin som er møteplassen for alt og alle i ferien. Har aldri sett en større samling med jenter som på liv og død måtte ha på seg eyeliner, falske øyevipper og søte hippieprinsesse-outfits uansett hva som var på agendaen. Bade og sole seg på stranden? Da må håret krølles, vettu. Hadde med andre ord mer enn nok underholdning.

Været trosset værmeldinga og ble mye finere enn forventet. Jubel, nok en gang. Jeg spiste sikkert én boks med is, cruiset med sykkel og høytaler (oppskrift på å få venner, lover), og jeg spilte amerikansk fotball på stranden. Godt med litt sol og feriefølelse. 

Dagen i dag ble dedikert til prom-forberedelser. Prom skulle vise seg til å være et lite koselig mareritt. Forberedelsene i alle fall. Det er jenter på skolen min som bruker 6000 kr på en kjole de skal bruke 1 gang og det var jeg ikke sykt keen på, så jeg fikk heldigvis lånt både kjole, veske, jakke og smykker fra diverse kilder. Jeg liker å tro at jeg gjør prom på budsjett. Måtte bare betale for sko og en mindre formell kjole (ble fortalt en uke i forveien at man måtte ha TO kjoler til prom. 1 lang og formell + 1 kort mindre formell. HVA SKJER MED VERDEN?). Nå hadde det seg faktisk slik at jeg egentlig bestilte finsko på salg på internett i god tid, men de klarte jeg å sende straka vegen til Bodø. Skoene ankom tidligere denne uka og jeg var så heldig at jeg fikk være tilskuer til skypemoteshow med Odin i Diadora drakt og svarte pumps. Jeg er din største fan, Odin. Med penskoene i Norge endte jeg da opp med å kjøpe et nytt par svarte sko her. Sånn ble den saken. Jeg er meget spent på hvordan promet kommer til å bli. Har hørt rykter om at jeg burde gruglede meg.










 




Så ble det 2015 i USA til slutt også. 7 timer etter Norge, vel og merke. Tidsforskjeller byr som regel bare på utfordringer og jævelskap, og denne gang var selvfølgelig intet unntak. Nyttårsaften og fyrverkeri ble liksom ikke like kult etter jeg hadde sett 700 raketter på snapchat mens jeg satt i bilen på vei til Alabama kl. 3 på formiddagen med solteiken i trynet. 

Nyttårsaften startet dessverre ikke så veldig bra for meg. Eller, morgenen var helt ok, hadde egentlig glemt at dette veldig omtalte årsskiftet eksisterte. Hanne lå på sofaen og spilte tetris, Jonathan så på fotball, jeg lå halvdød i lenestolen i stuen (som forresten er den beste tingen på jordens overflate) og resten av familiekalaset hoiet på kjøkkenet. Ingenting var utenfor normalen, så det der årskiftet var gått i glemmeboken for lenge siden. På formiddagen hev vi oss i bilen og begynte på kjøreturen til Alabama, hvor nyttårsfeiringen skulle ta sted. Vet ikke helt hvorfor eller hva som skjedde, men her gikk humøret plutselig på en kraftig smell. Jeg mistenker en fin blanding av god gammeldags hjemlengsel og fortvilelse for amerikanerners avslappende forhold til nyttår (og alle de andre høytidene, egentlig). Jeg elsker å pynte meg, fine familiemiddager og alle de flotte tradisjonene som hører med julen og nyttårsaften for meg i Norge. Jeg ble altså litt småtrist når jeg innså at jeg skulle feire nyttårsaften med joggesko, jeans med sjokoladeflekker på rumpa og uvasket hår som jeg druknet med tørrsjampo. Det ble et par stille tårer på snapchat og på Facebook Messenger i baksetet, men jeg var ikke klar for en skikkelig hardcore grine-session helt enda. Den herligheten valgte jeg å spare til litt senere. Vi kom frem til min vertstantes hus etter drøye 2 timer, og jeg var rask med å finne meg et ledig rom og logge på Skype for å gratulere familien min et godt nytt år. Familien var like søt som alltid, men ekstra fin i kjoler, dress og nyttårsstas. Da ble det ble rett og slett litt for mye av alt på en gang, så det ble det full ugly cry fra meg midt i nyttårsfeiringen i Norge (Mamma og pappa, om dere ikke vet hva 'ugly cry' er - søk på Kim Kardashian crying). Spesiell nyttårsgave fra meg til dere. Etter den superkoselige skypesamtalen med familien spiste jeg årets nyttårsmåltid. Pizza. Klager egentlig ikke over pizza. Kanskje litt, bare.

En av de få tingene jeg faktisk hadde gledet meg til var rakettoppskytning i down town Fairhope. Det var egentlig mange mennesker der, mer enn jeg trodde det skulle være. De hadde til og med en lyskule som ble senket når klokken bikket midnatt. Dere som drømmer om å stikke til NYC for å oppleve lyskula som senkes på Times Square kan altså vurdere down town Fairhope i Alabama som erstatning. I tillegg til fyrverkeri og lyskule var det noen som hadde drasset med seg en såkalt flygende lanterne. I det lykten var tent og klar for å begynne på sin lange himmelreise ble det ropt ''Denne er for 2015!''. Dette hadde nok vært veldig kult og fint om lykten ikke hadde funnet veien til strømledningen etter ca 5 sekunder i luften. 2015 blir med andre ord et forferdelig år i følge lanternen.









Her er 2 minutter og 11 sekunder som viser deler av oppholdet mitt her i Mississippi. Håper det smaker.




 November og desember har flydd fordi og bydd på en rekke spennende begivenheter. Jeg har blandt annet fått oppleve min første thanksgiving. Etter en ukes thanksgivingmorro har jeg konkludert 1 ting; Folkens, vi har blitt snytt for en heidundrende høytid. Thanksgiving besto av umenneskelige mengder med mat, en hel haug med slektninger, fotball i hagen til bestemor, Hanneialabama og Black Friday shopping (som forresten er veldig morsomt og burde bli sett på som en ekstremsport). 

Jeg har også fått sjangsen til å delta på Fall Retreat a.k.a kirkecamp. Om man bor i sørstatene hos en religiøs familie kommer kirkebesøk minst 2-3 ganger i uken gjerne på kjøpet. Dette er nødvendigvis ikke en dårlig ting, men la oss bare si at jeg ikke sir meg enig i det som blir sagt. Har ikke noe i mot at folk tror på forskjellige religioner og jeg mener ikke at alle skal mene det samme som meg. Absolutt ikke. Dessverre har det seg slik at jeg føler at mange av de sterkt religiøse menneskene her, som utgjør en stor del av befolkningen, ikke har samme tenkemåte og respekterer ikke at alle mennesker her i verden ikke tror på det samme som dem. Jeg respekterer at du tror på Gud, da forventer jeg at min og alle andre som ikke er kristne's mening også skal bli respektert. Jeg friker mildt sagt ut når folk bokstavelig talt ler av evolusjonsteorien og disser homofile. Denne gang hadde kirken overgått alle forventninger og arrangert en hel helg med bønn og bibelmorro. Jeg betalte altså 100 dollar for å delta i outsider olympics hvor jeg vant en overlegen seier. Jeg føler meg allerede litt utenfor i kirken grunnet at jeg er fra et annet land, kjenner nesten ingen og ikke er kristen, så krikecamp ble litt for mye for meg. Jeg fikk skypet en snartur med Frida tross til dårlig internett og la oss bare si at hun var på hjemmefest mens jeg nettopp var ferdig med en times bibellære. I løpet av helgen var jeg også så heldig at jeg fikk æren av å oppleve det mest ukomfortable øyeblikket av hele mitt liv. Vi satt 10 jenter i en ring og alle skulle be for vedkommende som satt til høyre for dem. Det første som slo meg var at jeg ikke kunne navnet på jenta ved siden av meg og jeg deltok aldri på ''hvordan be for noen''-kurset. Jeg måtte altså spørre jenta hva hun het og deretter be for henne. Om man fikk karakterer på bønner hadde jeg fått stryk pga. mangel på vurderingsgrunnlag og meget svak fremførelse. Stakkars jente, ass. Om hun havner i helvette er det garantert min feil. På campen ble vi fortalt om fenomenet ''camp high/spirituell high'' som er beskrevet som en tilstand campdeltakere ofte inntar når de konsentrerer seg om gud og religion 24 timer om dagen i 3 dager. Kirkecampen kan dermed beskrives med 3 ord. Kirke på drugs. Jeg fikk altså ikke all verden av lærdom fra kirkecampen men jeg fikk i alle fall drukket sykt mye kakao. 

Nå er det den 21 desember som vil si at jeg har opplevd min første adventstid utenfor Norges landegrenser. Mamma og mammas små hjelpere, Odin og pappa, slo på stortromma og sendte adventskalender i posten, noe som var inn i granskauen koselig. Jeg har mottatt en rekke superkule gaver, blandt annet 4 tuber kaviar, brunost, masse norsk godis, julepynt og nok te til å fylle et badekar. SHOUTSOUT TIL MIN KULE FAMILIE I NORGE!! Desember har vært veldig fin og jeg er faktisk veldig gira på å feire jul her uten å savne snøen og de norske juletradisonene som jeg holder veldig kjært for mye. Jeg møtte med en annen utvekslingsstudent fra Taiwan og hun sa noe som jeg ikke kunne vært mere enig i. Jeg savner de som er hjemme, men jeg har ikke hjemlengsel. Uansett, jeg er takknemlig for det jeg har fått opplevd den siste tiden selv om jeg er takknemlig for at jeg aldri trenger å gjenoppleve deler av det noensinne igjen. 

Her er meg som poserer fornøyd etter alt for mye mat. Tips: gjem foodbabyen med boblejakken. 

Her er resultatet av å ha et vanskelig navn under black friday shopping:

Før kirkecamp var det duket for fotballkamp men det gikk ikke som planlagt. Strømbrudd + ekstremvær = 3 timer på stadioen uten fotballkamp.



Jonathan og jeg fant oss en rockering i en butikk og da var det ikke noe annet å gjøre enn å rocke i vei. Security kom og jeg trodde morroa var over. Han valgte å rocke med oss. La oss bare si at jeg har funnet min sjelevenn.





 




Her er et par såkalte blinkskudd fra forrige ukers field trip til Bowling Alley'en. Bowling var morro selv om jeg tror det var morsommere for de andre elevene fordi de kunne le av min mangel på bowlingkunnskaper. Forsøkte å bowle uten bowlingsko, forresten. Ikke vellykket og absolutt ikke anbefalt. Jeg har blåmerker på begge knærne som resultat og bevis.

Etter 3 runder aka 2 timer med bowling, som etter min smak var én runde mye, dro vi til Cece's Pizza hvor de hadde en buffet. Jeg betalte dermed $7,60 for å spise 1 stusslig pizzastykke pga. en sjelden appetittmangel. Gøy var det, da.







Jeg tipper at de aller fleste vet om både én og to latterlige amerikanske lover som får deg til å rynke på nesa og tvile på menneskeheten. I dag i sosiologien søkte vi opp disse mer eller mindre spesielle lovene som er rettet mot mitt andre hjem, Mississippi. I anledningen har jeg derfor komponert et innlegg fylt med dumskapen vi fant. Anbefaler at vi ikke glemmer at mange av disse lovene er veldig gamle og utdaterte slik at vi ikke får bakoversveis av galskapen. Hold deg fast.

- Hvis man er forelder til to barn som er født utenfor ekteskap, vil vedkommende dra til fengsel for minst 1 måned. (Dere aner ikke hvor sykt relevant dette egentlig er. Prosentandelen av folk som gifter seg pga. graviditet er høyere enn man skulle trodd. Føler ofte at folk her ikke ser på ekteskap som et symbol på kjærlighet men noe som gir deg lov til å ha barn)

- Det er ulovlig å lære andre hva polygami er (Å være gift med to eller flere personer samtidig. Fytti katta altså, jeg lever livet på kanten, brøt nettopp loven)

- En mann har ikke lov til å forføre en kvinne med å lyve og si at han skal gifte seg med henne.

- En normal person (altså en person uten en offisiell eller offentlig stilling) kan arristere en person dersom de forstyrrer en gudstjeneste.

- Tyveri av storfe kan straffes med henging. 

- Utroskap og/eller seksuelt samleie mellom personer som ikke er gift kan føre til bot på ca. 3300 kr og/eller opp til 6 måneder i fengsel.

Den siste loven (og min personlige favoritt), er en bylov og gjelder bare i Tylertown:

- Det er ulvolig å barbere seg i midten av hovedgaten.

 

Her er meg med Norges stolthet, Freia melkesjokolade, og Jonathans nye favoritt, Smash. Følte dette innlegget trengte litt norskt innspill.



 

 




I går var jeg på en bonfire for alle ungdommene i kirken. Det minnet mye om Sankthansaften, i grunn. Digert bål, masse folk, kakao og smores. Spiste altså mitt livs første smore i går. Offisielt ekte amerikaner nå, med andre ord. Det synes jeg egentlig er både rett og rimelig etter jeg nærmest brente av meg både hår og ansikt for å grille 1 marshmellow. Det var nesten verdt det. Mistet sjokoladen på bakken etter to tugger og marshmellowen var 100% svidd. Tror jeg må prøve det minst én gang til før jeg danner meg en formening om det. Er jo på utveksling, da skal man jo gjøre slikt og være ''åpen for nye ting'' (er jo det. Spesielt når det gjelder ting som har altfor høyt kalori innhold og kan gi meg akutt diabetes type 2). 

Var som sagt med kirken så følte meg til dels utenfor. Til tider tror jeg at jeg har sluttet å føle meg alene og ukomfortabel i situasjoner hvor jeg er for meg selv i store forsamlinger hvor alle har noen å være med. Har vel blitt vant til det, noe som kan være både positivt og negativt. I kirken er det litt annerledes. Folkene der er veldig hyggelige og får meg til å føle meg velkommen som bare det, men når alle holder henda opp i været fordi de føler guds nærvær kan jeg ikke unngå å føle meg utenfor. Ikke overraskende, akkurat.

Jeg dro til bonfire'en sammen med Brianna som er en utrolig koselig jente som var en av de første som tok meg med på ting når jeg kom hit. I morgen skal vi på kino, og spise en eller annen plass. Kjempeherlig jente. I morgen blir en fin dag når jeg tenker meg om. Skal på en field trip med en liten håndfull mennesker fra skolen fordi jeg hadde såkalt ''perfect attendance'' de første 9 ukene av skolen (*kremt* Mamma og pappa, nu kan dokker se). Vi skal på bowling og spise pizza. Digg.

 

 




Hurra for langhelg sier jeg bare. Langhelg er jo alltids gøy men ikke alltid like gøy når den brukes på å ligge inne med forkjølelse og influensa. Ble hentet på skolen på fredag fordi hodepine + bråkete elever = tortur. Vi hadde homecoming på fredag, men det ble det selvfølgelig ikke noe av for meg. Ikke at det fristet å dra, akkurat. Helgen gikk dermed til flaut mange timer med film, Breaking Bad, New Girl og soving. Her snakker vi 3-timers middagshvil hver dag i tillegg til normal mengde nattesøvn. Følte meg som et dovendyr. Harry Potter ble det også. Jonathan hadde aldri sett Harry Potter og da kjente jeg at her hadde jeg en jobb å gjøre. Vi skal dermed se hver eneste en. Tjohei.

I dag var siste dag av langhelgen men jeg hadde et crosscountry stevne så 100% fri var det ikke. Jeg var veldig nervøs fordi jeg ikke fikk løpt noe forrige uke grunnet <3beinhinnebetennelse<3. Sinnsykt irriterende. Var også delvis syk så jeg følte meg ikke helt i mitt ess, men må man så må man. Lenge siden jeg har følt meg så fæl mens jeg har løpt, altså. Føltes som jeg ikke fikk puste og jeg var redd for å besvime mens jeg løpte. Banen var også fylt med gjørme fordi det regnet i går. Innspurten befant seg derfor i vanndammer. Whats not to love?? Gjorde det utrolig nok bedre både når det gjaldt plassering og tid men fytti katta, altså. Jeg sto på alle fire klar for å få frokosten i retur etter jeg kom meg over målstreken. Fun times. 

 







Dette har vært en veldig fin helg. Startet fredag med godt humør men ble av en eller annen grunn kjempesur, irritert og lei meg mot slutten av skoledagen. Var ikke sur på grunn av en spesifik hendelse engang, ble bare akutt sur på mennesker generelt. På slike dager kjenner jeg at jeg skulle ønske jeg hadde noen hjemmefra som kunne gitt meg en klem og fortelle meg at mennesker er forferdelige skapninger. Det er nok den største utfordringen med å være her. Fikk heldigvis skypet en snartur med Malin og det var virkelig nødvendig. Jonathan sa etterpå ''Jeg er så glad du skypet med Malin, du er i myyyye bedre humør nå''. En samtale med bestevenninnen er altså alfa omega. Resten av fredagen gikk til calzone-laging og kortspill. Norske kortspill vel og merke.

Denne lørdagen var en av de bedre dagene jeg har hatt siden jeg kom hit. Våknet klokken 11 i full forvirring fordi det er det lengste jeg har sovet siden jeg kom hit. Ikke var jeg sent i seng heller. Etter en stund dro jeg og Jonathan til Saki hvor vi spiste sushi og tok deretter turen til Starbucks. Kaffe er viktig. 

Vi bestemte oss for å ikke dra hjem med en gang men å kjøre ned til Down town Hattiesburg å spasere litt. Det er den eneste plassen i Hattiesburg som faktisk har fortau og gangfelt som gjør det mulig å gå rundt. Satt stor pris på fortauvandring, lenge siden sist. Senere på dagen dro vi til Jonathans venn Mattew hvor vi så Divergent. Den var ganske bra, men var mest opptatt av å stirre på Theo James. 

Søndag betyr kirke. Etter kirka spiste vi supergod søndagsmiddag og gikk tur i trails'ene i nabolaget. Det er faktisk blitt såkalt ''høsttempereatur'' her, som betyr at man kan gå i jeans og genser. Kjenner jeg må le når folk her sier at det er iskaldt ute. Hadde faktisk på meg skjerf i dag. Tenk at jeg skulle bli så glad av høst.

Her er forresten en blinkskudd av meg som tok en tur down memory lane og ser på videoer av skapningen som terroriserte barndommen min. Hufsa. Trenger ikke si mere.







Overdriver altså ikke når jeg sier at fotball er alt her. Fredag var jeg på fotballkamp til skolelaget og det ble dessverre ikke seier, men trist nok er det noe jeg har blitt vant til haha.. Gøy er det uansett!

På lørdag dro til Alabama atter en gang for å se Mississippi State mot South Alabama, som er collagefootball. Det var ikke bare min første real deal collage football-game men jeg sto i den lengste køen jeg noen sinne har sett. Vi sto i 1,5 time (ikke så sykt lenge med tanke på hvor lang den køen var) for å komme oss på en buss. 2 KM LANG BUSSKØ SNAKKER VI OM HER ALTSÅ. Vi kom oss endelig inn i stadioen og der var det drøye 33,000 tilskuere. Ikke bare var det smekkfullt der inne men setene våre befant seg midt i solsteiken så et lite øyeblikk trodde jeg at jeg skulle svime av. Ingen seier her heller, men det var virkelig en opplevelse. Etter kampen dro jeg, vertsbror Jonathan, Hanne og noen flere til Waffle house. Godt og koselig.

 







I går var jeg på et cross country-stevne og jeg har aldri følt meg så vellykket og mislykket på samme tid. Var så utslitt at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Godt å være ferdig da. Vi sprang bare 2 miles som tilsvarer ca. 3,2 kilometer. Dette høres jo veldig kort og greit ut men jeg trodde jeg skulle svime av og lande på trynet i gjørma. For ja, vi sprang ikke på bane. Vi sprang i solide 34 grader, steiksol, i dypt gress, vann, gjørme og sand. Uforventet og helt forferdelig, men sånn er det. Dette hadde mye å gjøre med at jeg løpte 3,2 ''små'' kilometer på nesten 18 minutter. På try-outs sprang jeg 1,5 miles (2,4 km) på 10,5 minutter, så jeg skjønte ikke hvordan det var overhodet mulig å bruke 7 ekstra minutter på 800 meter. Fikk hakeslipp når jeg fikk vite tiden, men jeg gjorde det ikke så aller verst altså! Vet ikke hvilken plass jeg kom på av alle de ca.105 jentene, men jeg kom i mål en plass i midten. Hverken dritbra eller dårlig med andre ord. Fornøyd med det altså. Har litt å jobbe med, men var dritstolt av at jeg i det hele tatt kom meg over målstreken. 

Avsluttet stevnet på beste måte også. Når jeg pustet og peset ved mållinja etter jeg trodde jeg skulle smelte bort, la jeg nemlig ikke merke til at jeg sto med beina plantet i en maurtue. <3<3<3NATUR<3<3<3

 


Siden jeg ikke eier noen form for selvrespekt velger jeg å dele disse uberfreshe selvportrettene.


Her tar jeg livet med ro bak den røde klatten i midten. 

Adios




 













I morgen tar jeg og familien oss turen til Alabama. Denne helgen er Labor day weekend, som vil si at vi har fri på mandag. Langhelg, med andre ord. Glede, med andre ord. Der skal jeg møte vertsfars mor, også kalt for Meemaw, og vi skal bo hos henne i helgen. Nå har det seg også slik at en av mine babes fra Norge, Hanne, befinner seg en liten halvtime unna Meemaw's hus. Jeg skal derfor få møtt henne en tur før jeg drar tilbake til Mississippi igjen! Hvor kult er ikke det??? Av alle plassene i digre USA så havner vi i nabostatene til hverandre. Hittli har vi ikke lagt noen andre planer enn å spise Smash og annet norskt godt. Beste planen noen sinne.




I går var jeg på min første ordentlige fotballkamp, og det var jo selvfølgelig kjempegøy. Folk blir så sykt gira, kler seg ut og går helt gal rett og slett. Temaet var ''Beach bash'' så folk hadde utstyrt seg med både hulaskjørt og kokosnøtt-bh'er. Med folk mener jeg guttene. Er det én ting jeg har lært siden jeg kom hit er det at fotball betyr alt. Etter kampen dro jeg Brianna, Haleigh og Allison til iHop. Der serverte de utrolig nok skandinaviske pannekaker så jeg måtte jo selvfølgelig teste ut om amerikanerne slo norskene når det kommer til pannekakelaging på skandinavisk vis. Norge er fortsatt i ledelsen. 






 




Joda, da har jeg også tatt meg turen til USA og skal tilbringe de neste 10 månedene i Hattiesburg, Mississippi. Jeg kom til Hattiesburg for snart 1 måned siden (what), noe som er helt vanvittig. Det føles som om at jeg har vært her i 3 måneder samtidig som det kjennes ut som at jeg kom for 1 uke siden. Jeg bor hos et par med 5 sønner men det er bare yngstesønnen som fremdeles bor hjemme. De er helt utrolige. Jeg er evig takknemmelig for å ha vært så heldig som havnet hos en så flott gjeng. Tenkte at jeg skulle skrive et mer utfyllende innlegg om hvordan jeg opplever ulike ting her i USA som kanskje ikke er prikk likt som de er i Norge.

Før jeg kom til Hattiesburg var jeg på en såkalt Soft Landing Camp i New York City i 5 dager. Det var en fin opplevelse som bestod av sightseeing av New Yorks fine gater, shopping, en tur til Six Flags og informasjon om utvekslingsåret. Alt dette i en helt annen tidssone og jetlag. Var med andre ord veldig sliten etter campen men sitter igjen med veldig fine opplevelser med flotte folk.

Her er MANGE bilder fra avreise og camp.


Hele familien bortsett fra Isak dro nedover til Oslo og tilbragte min siste dag i Norge der.

Explorius jentene fra Norge!

Ei av jentene hadde med seg Henna-maling så da ble det selvfølgelig hennatættis.

Six flags!! Det var sååå gøy helt til det begynte å regne noe helt vanvittig, da ble nemlig alt av karuseller stoppet. På grunn av dette dro vi hjem 3 timer før vi skulle.. 












 

 

 

 




hits